Kan vi bremse digital dermatitt?
Prosjektet «Smittsomme klauvsjukdommer i Vestlandet Nord» ble startet for å se om det var mulig å bremse spredningen av digital dermatitt (DD).
Genomisk seleksjon og økt tilgang til kjønnsbestemt sæd gir gode muligheter til å oppnå raskere avlsfremgang i egen besetning. Det enkleste avlstiltaket man kan gjøre i egen besetning er å GS-teste besetningen.
GS-testen øker sikkerheten på avlsindeksene betydelig. Mer korrekte indekser betyr automatisk bedre oksevalg i avlsplanen og gir trygghet for å kunne gjennomføre sterkere seleksjon i besetningen. Seleksjonen gjennomføres i praksis ved å bruke REDX på de beste dyrene og derved sikre flere påsett etter disse. Minst like viktig er det å selektere bort de dårligste dyrene. Enten ved å bruke kjøttfesæd på de dårligste dyrene eller slakte eller selge de dårligste kvigene etter GS-test.
Les hele artikkelen fra Buskap 8/2023 HER
Prosjektet «Smittsomme klauvsjukdommer i Vestlandet Nord» ble startet for å se om det var mulig å bremse spredningen av digital dermatitt (DD).
I dagens situasjon med økt behov for melk og underskudd på drektige kviger i markedet er det viktigere enn noen gang å ha et bevisst forhold til kvigeoppdrettet.
Økonomisk blir det endå meir å hente på bruksdyrkryssing frå nyttår. Men kva slags rase og sædtype skal du bruke?
Antibiotikaresistente bakterier kan overføres fra dyr til mennesker og omvendt. For å beholde den gunstige situasjonen vi har i Norge, må vi holde forbruket av antibiotika på et lavest mulig nivå samtidig som vi forebygger at antibiotikaresistente bakterier får etablere seg i husdyrpopulasjonen.
Tankmelkprøver fra alle danske melkebruk i desember viser at 75 prosent har hatt blåtungesmitte på fjøset.